Familiedag på Haualeite
Tema for andre samling var kortreist gjestebud. Her fikk vi presentert hvordan 1.-10. trinn ved Tingvoll barne- og ungdomsskole, gjennom et tverrfaglig opplegg, fremstiller og utnytter lokale råvarer for salg. Deretter fikk vi lage vårt eget kortreiste gjestebud på undervisningskjøkkenet.
 |
| Her er alle de flotte produktene vi laget på vårt eget kortreiste gjestebud. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
 |
| Løa vi holdt til i på Haualeite. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
På samme måte som Tingvoll barne- og ungdomsskole ønsket vi å utnytte lokale råvarer. Norske epler er på sitt beste i september og vi valgte derfor å formidle hvordan vi kan utnytte norske epler til å lage eplejuice. Vi tok utgangspunkt i to norske eplesorter, Discovery og Summerred, som begge er høstepler. Vi demonstrerte fremgangsmåten til å lage eplejuice ved bruk av fruktkvern og fruktpresse. De som ønsket fikk være med på prosessen og ikke minst smake på det ferdige produktet. På denne måten fikk gjestene se hvordan en råvare raskt kan gå fra jord til bord med enkle hjelpemidler. Vi forberedte oss på å svare på spørsmål om hvordan eplejuice kan konserveres, hvordan flaskene til oppbevaring skal steriliseres, hvorfor eplene blir brune når de deles opp og hva som kan tilsettes for å hindre dette. Vi hadde en plakat utstilt med bilde av ulike norske epler, informasjon om egenskapene til de ulike eplene og gode tips til hva de kan brukes til (Opplysningskontoret for frukt og grønt, 2022).
 |
| Plakaten, eplesortene med informasjon og ferdig produkt utstilt. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
Eple i et historisk perspektiv
Hilmar Stigum skriver i boka Norsk Matskikk at «i den tid våre forfedre levde av jakt og fiske (fugleegg og honning), har de sannsynligvis også nyttet noen ville vekster til mat, men bevise det kan vi ikke, fordi avfall og rester etter matnyttige planter råtner så fort (Stigum, 1981, s. 246). Det han skriver henger sammen med tema fra første samling der vi konserverte frukt og bær for å få de til å holde seg lenger. Dersom maten ikke konserveres vil den brytes ned. «Dette er et ledd i naturens husholdning, den gir og den tar tilbake alt organisk materiale den har produsert etter en tid» (Riddervold, 1993, s. 13). Likevel er det funnet noe bevis og Stigum skriver at det «i en boplass på Jæren er funnet nøtteskall, og i våre naboland Sverige og Danmark er det funnet kjerner og frø av bær og frukt, alt fra yngre steinalder. Karsefrø og epler ble funnet i Osebergskipet» (Stigum, 1981, s. 246). «Utgravingen av Osebergfunnet foregikk sommeren 1904» (Sjøvold, 1957, s. 9) og «treskurden som det er dekorert med setter oss i stand til å datere det til tiden omkring eller like etter år 800, altså like i begynnelsen av vikingtiden» (Sjøvold, 1957 s. 28). Med dette vet vi at eplet kan dateres godt tilbake i tid også i vår del av verden. Men noe «planmessig dyrking av matnyttige planter, bær og frukt var det nok munkene som begynte med. Klostrene ble lagt til de strøk i landet hvor vekstmulighetene var de beste (…). Det var fra disse klosterhagene munkene spredte opplysning om nye sorter og dyrkingsmåter til de bøndene som var interessert» (Stigum, 1981, s. 247).
Det var altså først etter kristendommens inntog i Norge at epledyrking ble mer vanlig i Norge. I dag spiser vi «omtrent 10 kilo epler i året – mye er selvfølgelig import, siden sesongen i Norge er kort (Norsk Mat, 2020). Og selv om det finnes et bredt utvalg av epler i dagligvaren året rundt, valgte vi å rette fokus mot de norske eplene. Vi ønsket eple som lokal råvare opp og frem, og hva er da bedre enn å bruke de til å lage eplejuice?
 |
| Norske høstepler klare til å bli eplejuice. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
For å lage eplejuice med fruktkvern og fruktpresse fikk vi låne utstyr med høyskolen. Vi studerte fruktkvernen, satt sammen fruktpressen og øvde oss på å bruke begge i forkant av dagen på Haualeite. Vi fjernet kjernehus og stilk ettersom posen eplene siles gjennom når de presses ikke er helt tett. Eplene ble så delt opp med kniv før vi puttet epledelene i fruktkvernen, satte en kjele under som oppsamler og sveivet på håndtaket for å kverne eplene. Så flyttet vi de kvernede eplene over i fruktpressen før vi presset juicen ut av eplene.
 |
| Her øver vi oss til familiedagen på Haualeite. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
Når det gjelder konservering av eplejuice skriver Ole Kristian Aaknes i artikkelen Hjemmelaget eplejuice: Slik lager du saft og juice at den «kan drikkes som den er. Vil du lagre juicen, anbefaler vi å varme den til 80-85 grader i 20 minutter. Avkjøl, og ha over på helt rene flasker, som kan lukkes tett» (Aaknes, 2022). Siden eplejuicen vi lagde skulle drikkes etter hvert som den var produsert trengte ikke vi å konservere den, men vi ønsket å henvise til denne fremgangsmåten dersom vi fikk spørsmål om det. Da kunne vi også formidle sterilisering av glassflasker til å oppbevare eplejuice på. Det lærte vi om på første samling. Vi ble oppfordret til å søke opp enzymatisk bruning og forberedte oss på å forklare hvorfor eplene blir brune når de deles opp. Ifølge Illustrert vitenskap forklares det slik:
Epler inneholder noen stoffer som heter fenoler, som skal beskytte mot mugg og bakterier. Når epler skades eller deles i to, eksponeres fenolene for oksygen. Et enzym i frukten, som kalles polyfenoloksidase, gjør fenoler og oksygen om til det brune pigmentet melanin som beskytter fruktkjøttet mot bakterier. Sitronsyre ødelegger polyfenoloksidaseenzymet. Eplebåter blir ikke brune hvis man drypper sitronsaft på dem (Illustrert vitenskap, 2015).
«For at saften ikke skal bli brun når den reagerer med luften bør du tilsette et lite dryss med askorbinsyre (c-vitamin) for hver 3 liter. Askorbinsyre får du kjøpt på apoteket i pulverform (Jøssang, 2015)». Vi kunne selvsagt valgt å tilsette askorbinsyre, men siden eplejuicen skulle konsumeres etter hvert som den ble produsert syns ikke vi det var behov for å gjøre det. Så selv om dette ikke var noe vi planla å formidle så var vi forberedt på å svare på spørsmål om det.
Familiedagen på Haualeite
Søndag 25. september møttes vi på undervisningskjøkkenet for å samle sammen alt vi trengte av utstyr. Vel nede på Haualeite lagde vi til aktiviteten vår i løa. Det var allerede et langbord i midten av rommet som vi plasserte alt utstyret på, vi pyntet, satte frem råvarene og var klar til å imot de første gjestene.
 |
| Her er epler og plakat utstilt. Skjærebrett, kniver og epler ligger klart. Fruktkvern og fruktpresse står klar til bruk. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
Etter hvert som gjestene kom fikk de studere både plakaten og eplesortene vi hadde utstilt. Alle som ønsket å være med på å lage eplejuice fikk hvert sitt eple uten kjernehus og stilk til å dele i fire deler. Så puttet de eplene i eplekvernen og sveivet på håndtaket til alle eplene var ferdig kvernet. Vi flyttet eplene over i fruktpressen og satte den sammen. Så var det gjestene sin tur igjen og de presset juicen ut av eplene. På denne måten fikk alle være med på prosessen fra eple som råvare til et ferdig produkt som de fikk smake på. Vi hadde gjester i alle aldre innom og mange barn var innom flere ganger. De syntes det var så kjekt å få delta at de ønsket å gjøre hele prosessen en gang til. Vi hadde også mange gode samtaler med voksne som spurte spørsmål underveis i prosessen og i etterkant. Vi snakket om eple som norsk råvare, hva de kan brukes til, hva eplejuicen smakte, hva som skjer med eplene fra de skjæres til de presses og hvor utstyret vi brukte kunne kjøpes. Vi fikk ikke spørsmål om konservering, sterilisering eller hvorfor eplene blir brune når de deles opp. Det ble mest fokus på den prosessen vi formidlet og ikke behandling eller oppbevaring av produktet videre.
 |
| Formidling av eple og produsering av eplejuice. Foto: Emilie Wee (bilde til venstre), Margit Haddal (bilder til høyre). |
Oppsummering
Det var virkelig et veldig kjekt opplegg og jeg er veldig fornøyd med valg av aktivitet. Selv om været ikke var på topp så var det til enhver tid mange gjester innom for å lage og smake eplejuice. Barn, ungdom og voksne var interesserte i å delta, de stilte spørsmål rundt prosessen og koste seg med den ferdige eplejuicen. Det vi ikke fikk tid til var å gå rundt og se på de andre aktivitetene. Det skulle vi så gjerne gjort, men vi opplevde at vi måtte være to som holdt både fruktkvern og fruktpresse når eplene ble kvernet og presset. Aller helst skulle de nok vært skrudd fast i bordet. Men vi hadde nok epler, akkurat nok kopper, smilene satt løst på alle som var innom og jeg gleder meg til å lese bloggene til de andre studentene for å se hvordan det gikk med deres aktivitet.
Kilder
Aaknes, O. (2022, 10. august). Hjemmelaget eplejuice: Slik lager du saft og juice. Hjemmelaget eplejuice: Slik lager du saft og juice - Startsiden Guider
Illustrert vitenskap. (2015, 13. april). Epler beskytter seg med fargeskift. Hvorfor blir epler brune? | illvit.no
Jøssang, K. (2015, 19. oktober). Råpresset eplesaft. Kom til bordet. https://www.komtilbords.no/2015/10/rapresset-eplesaft.html?m=1
Norsk Mat. (2020). Norske epler er fantastiske! Norske epler er fantastiske! | Nyt Norge | Norskmat
Opplysningskontoret for frukt og grønt. (2022, 14. september). Plakat norske epler. epler_v6.indd (frukt.no)
Riddervold, A. (1993). Konservering av mat: tørking, røyking, salting, gjæring, sukkersylting. Teknologisk forlag.
Sjøvold, T. (1957). Osebergfunnet og de andre vikingskipsfunn. Universitetets oldsaksamling.
Stigum, H. (1981). Norsk matskikk. Landbruksforlaget.
Kommentarer
Legg inn en kommentar