Safting og sylting
Frukt, bær og grønnsaker finner vi i dagligvaren, i egne hager og ute i naturen. Det er lett å få tak i enten en betaler for det eller sanker det inn selv. Men dersom en vil nyte det en sanker inn utover høsten og vinteren må det behandles slik at det tåler lagring. Maten må med andre ord konserveres. “Med konserveringsmetodar meiner vi metodar (prosessar) som får matvarene til halde seg lenger” (Innli & Helmersen, 1994, s. 283).
Å konservere er ikke et nytt begrep. "Et gjennomgripende trekk ved den folkelige kosten fram til 1800-tallet var dens preg av forrådsmat. Folk spiste svært lite av maten fersk og konserverte det meste for å kunne ha et reserve - et forråd - gjennom de månedene da matproduksjonen var lav" (Notaker, 2006, s.18).
Søte jordbær og syrlige ripsbær fra egen hage. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
Først vil jeg presentere fremgangsmåten til hvordan jeg steriliserte glass og flasker, så forklarer jeg arbeids- og konserveringsprosessen jeg brukte og til slutt vil jeg dele mine erfaringer fra arbeidet og gjøre en vurdering av produktene.
Bildene viser hvordan glass og flasker er plassert i stekeovnen. Det siste bildet viser koking av lokk. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
2 kg rips
5 dl vann
700 g sukker
Kjøkkenhåndkle og sil
Steriliserte flasker
Fremgangsmåte
Jeg begynte med å skylle ripsbærene og tok vekk blader og annet rusk som kom med under plukkingen. Jeg fjernet ikke stilkene siden saften skal siles når den er ferdig kokt. Ettersom jeg ikke har tilgang på saftkoker la jeg bærene i en kjele og tilsatte vann. Lot det koke langsomt opp, la på lokk og lot det småkoke i cirka 30 minutter. Bærene hadde da falt sammen og skiftet farge.
Jeg målte opp saften jeg fikk, helte det over i en ren kjele og tilsatte 350 g sukker per liter ripssaft. Kokte det opp og lot saften koke i 10 minutter. Fjernet skummet som dannet seg på toppen.
Fylte så den varme saften over på varme og steriliserte flasker. Brukte trakt for å unngå å søle på kanten, satte på lokk/kork og lot flaskene avkjøle seg på kjøkkenbenken.
Her siler jeg ripssaften, tilsetter sukker før det kokes opp og heller ferdig ripssaft over på klargjorte flasker. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
Kokt jordbærsyltetøy
Det er alltid like spennende når jordbærplantene begynner å blomstre. Det skjer like fort hvert år og jeg er alltid like spent på både bærene og smaken. Jeg har enda ikke blitt skuffet. Det er nydelig å kunne plukke egne jordbær og om de spises som de er eller dekkes av vaniljesaus, fløte, melk eller annet er smak og behag. Tidligere har jeg laget rørt jordbærsyltetøy. Det er lett å lage når du har gjort det noen ganger, som med alt annet. Men hva med kokt jordbærsyltetøy? Det er en annen måte å konservere jordbærene på enn jeg har gjort tidligere. Så etter første samling stod jeg i jordbæråkeren hjemme og plukket det som trolig var årets siste jordbær.
Plukker jordbær for å lage kokt jordbærsyltetøy. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
250 g sukker
6 g Tørsleffs syltepulver
Steriliserte glass og lokk
Fremgangsmåte
Jeg startet med å rense jordbærene og dele de opp i mindre biter. La bærene i en kjele og kokte de opp. Tilsatte syltepulver og lot bærene koke i 3 minutter. Fjernet skummet som dannet seg. Tok kjelen til side, tilsatte sukker og rørte til sukkeret var oppløst. Fylte de steriliserte og varme glassene med jordbærsyltetøy. Brukte trakt for å unngå å søle på kanten. Satt på lokk og snudde glassene på hodet til de var avkjølt. Oppbevarer glassene kjølig og mørkt i kjelleren.
Nyplukket jordbær, renset og oppdelte bær og til slutt ferdig kokt jordbærsyltetøy. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
Her har jordbærsyltetøyet kommet over i glass og står på hodet under avkjøling. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
Vurdering av produktene
Ripssaften ble fin og klar i fargen, god på smak, lukter friskt og søtt på samme tid. Jeg vil tro at den ble konservert riktig siden det ble vakuum i lokk etter hvert som saften ble avkjølt. Jordbærsyltetøyet er friskt i fargen, lukter godt og er god på smak. Verken ripssaften eller syltetøyet ble for søtt, noe som passer min smak bra. Velger å tro at konserveringen også ble vellykket siden det ble vakuum i lokk etter hvert som syltetøyet ble avkjølt.
Om produktene holder seg like godt i månedsskiftet november/desember blir spennende å se. Konserveringen vil selvsagt forlenge produktet sin levetid hvis det er gjort riktig, men som Innli og Helmersen skriver: “Utanom sopp og bakteriar er det ein del kjemiske reaksjonar, framkalla av lys og temperatur, som verkar nedbrytande” (Innli & Helmersen, 1994, s. 283). Med andre ord vil måten det konserverte produktet oppbevares på også virke inn på holdbarheten. Lys og temperatur er faktorer som må tas hensyn til og er grunnen til at jeg oppbevarer produktene mørkt og kjølig i kjelleren.
Vurdering etter lagring
Jeg har nå tatt frem og studert ripssaften og jordbærsyltetøyet. Ved første øyekast ser ripssaften ut til å ha holdt seg bra. Det er ingenting som tyder på at den har forandret seg eller at det er noe sopp- eller bakterievekst i produktet. Ripssaften smakte også godt.
En smak av sommer. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
Jordbærsyltetøyet ser også ut til å ha klart seg bra. Det er ikke noe spor etter sopp- eller bakterievekst, men jeg synes muligens at syltetøyet er noe blekere i farge enn det var når det ble satt til lagring. Likevel smakte det bra, ikke for søtt, men et godt hverdagssyltetøy.
Et godt hverdagssyltetøy. Foto: Chatarina Ekornåsvåg |
Kilder
Innli, K.E. & Helmersen, H. (1994). Produksjons- og konserveringslære: hotell- og næringsmiddelfag. Yrkeslitteratur.
Riddervold, A. (1996). Fra tradisjon til vitenskap. Teknologisk forlag.
Notaker, H. (2006). Mat og måltid. Aschehoug.
Westlie, M. (2022, 21.08). Hjemmelagd jordbærsyltetøy. https://frutimian.no/2011/07/15/hjemmelagd-jordbaersyltetoy/
Kommentarer
Legg inn en kommentar